Undulatens biologi og atferd
Undulatens biologi og atferd – Den komplette guiden
Undulaten (Melopsittacus undulatus) er Norges mest populære selskapsfugl – og det er ikke uten grunn. Disse fargerike, intelligente og sosiale fuglene fascinerer fugleelskere verden over. For å gi undulaten et godt liv i fangenskap er det avgjørende å forstå dens naturlige biologi og atferd: hvor den kommer fra, hvordan den lever i naturen, hva som driver dens sosiale behov og hvordan den kommuniserer. I denne guiden fra Fuglebutikken.no får du en grundig innføring basert på Mattilsynets offisielle veiledning og oppdatert fagkunnskap.
Naturlig habitat og opprinnelse
Undulaten stammer fra Australia, der den lever i store nomadiske flokker på de tørre, åpne slettene og savannene i innlandet. Flokkene kan bestå av hundrevis – noen ganger tusenvis – av individer som beveger seg over store arealer på jakt etter mat og vann. De er opportunistiske i sin natur og følger regnmønstre og sesongvarierende matkilder gjennom de australske innmarksområdene.[1]
I tørre perioder kan undulater bevege seg mange kilometer hver eneste dag. Hovedmaten deres i naturen består av halvmodne gressfrø, men de spiser også andre frø og plantemateriale avhengig av årstid og tilgjengelighet. De drikker regelmessig og er aldri langt fra en vannkilde.
Størrelse, vekt og levetid
| Egenskap | Vanlig undulat | Engelsk undulat |
|---|---|---|
| Lengde | 18–20 cm (nebb til halespiss) | Noe større, fyldigere bygd |
| Vekt | 25–40 gram | 35–55 gram |
| Levetid | 10–12 år (noen lenger) | 10–12 år |
| Temperament | Aktiv, nysgjerrig, livlig | Roligere, mer tålmodig |
| Fjærdrakt | Standard fjærdrakt | Fyldig fjærdrakt rundt hode og ansikt |
Med en levealder på 10–12 år er undulaten ikke et impulskjøp – det er et langsiktig og forpliktende kjæledyrforhold. Tamme undulater i fangenskap veier gjerne 35–45 gram, noe mer enn viltlevende artsfrender på grunn av mer stabil mattilgang og lavere energibruk.
Kjønnsforskjeller – Slik skiller du hannfugl fra hunnfugl
Det enkleste og sikreste kjennetegnet er vokshuden – den kjøttfulle huden rett over nebbet:
- Hannfugl: Metallisk blå vokshud hos normale varianter. Fargen kan variere noe mellom fargevariantene.
- Hunnfugl: Kittfarget, hvit eller brunlig vokshud – gjerne noe fortykket og ru i tekstur, særlig hos eldre hunner.
Hannfugler er som regel flinkere til å lære å imitere menneskelig tale og kan bygge opp et imponerende ordforråd. Hunnfugler er ofte noe mer dominante i et par og kan være litt mer territorielle rundt buret og hekkekassen. Begge kjønn er sosiale og kan bli svært tamme med riktig håndtering fra ung alder.
Hos unge fugler under 3–4 måneder er vokshuden gjerne lik for begge kjønn – lyserosa eller lys lilla. Det kan derfor være vanskelig å fastslå kjønn med sikkerhet på svært unge fugler.[1]
Fargevarianter – Fra villtype til avlsvariant
Den opprinnelige villfargen er grønn med svart og gul bølgemønstret tegning på vinger og rygg. Derav det norske navnet «undulat» – av latin undulatus, som betyr bølget. Gjennom over 150 år med målrettet avl har man fått frem et imponerende spekter av fargevarianter.[3]
De vanligste fargevariantene er:
- Grønn (villtype / agouti): Den opprinnelige fargen med gult hode og grønn kropp
- Blå og hvit: Mangler gult pigment – blå kropp med hvitt hode
- Gul (lutino): Mangler grønt/blått pigment, røde eller plum-fargede øyne
- Hvit (albino): Mangler alle pigmenter, røde øyne
- Grå, lilla og turkis: Ulike mutasjoner som påvirker pigmentering
- Opalin: Endret tegningsmønster der rygg og vinger har mer grunnfarge
- Spangle: Omvendt tegningsmønster på fjærene
Vanlig undulat vs. engelsk undulat
Det finnes to hovedtyper undulater i Norge: den vanlige undulaten og den engelske undulaten (også kalt utstillingsundulaten). Begge er samme art, men er avlet frem for svært ulike formål.
Den engelske undulaten ble avlet frem spesielt for fugleutstillinger og er merkbart større enn den vanlige varianten. Den kjennetegnes av en karakteristisk, fyldig fjærdrakt rundt hodet og ansiktet som gir den et «maskert» utseende, og den er som regel roligere og mer tålmodig i temperamentet. Den engelske undulaten er noe sjeldnere i norske butikker og kan koste noe mer.
Begge typer trives som kjæledyr med riktig stell og sosialt miljø. Den vanlige undulaten er gjerne litt mer aktiv og livlig, mens den engelske undulaten passer godt for eiere som foretrekker en roligere fugl.
Reproduksjon og hekkemønster
I naturen hekker undulaten opportunistisk – avhengig av mattilgang og regnvær snarere enn en fast årstid. Dette er en viktig detalj: undulaten er biologisk innstilt på å hekke etter regn og høy mattilgang, noe som betyr at de i fangenskap kan forsøke å hekke hele året dersom forholdene legger til rette for det.
Hunnfugler legger eggene i naturlige hulrom i trær – i fangenskap brukes hekkekasser. Normalt kull består av 4–8 egg, lagt med to dagers mellomrom. Ruging starter etter 2.–3. egg og varer i ca. 18 dager per egg. Begge foreldrene deltar i oppfostringen av ungene.[1]
Kjønnsmodenhet og alder
Undulater er kjønnsmodne ved ca. 6 måneder, men bør ikke la hekke før de er minst 10–12 måneder gamle. Det unge skjelettet og immunforsvaret er ennå ikke fullt utviklet, og tidlig hekking er belastende. For en sunn og langlivet hunnfugl er det avgjørende å unngå hekking det første leveåret.
Unge undulater fra 6–12 ukers alder er de mest mottakelige for temming og menneskelig kontakt. Alder ved anskaffelse er en av de viktigste faktorene for om fuglen lar seg temme – jo yngre ved ankomst, jo raskere og lettere temming.[2]
Kommunikasjon – Lyder, kroppsspråk og sang
Undulaten er en svært kommunikativ fugl som bruker et bredt spekter av lyder og kroppsspråk for å uttrykke følelser, opprettholde kontakt med flokken og varsle om fare. Å lære å lese og forstå disse signalene er en av de mest givende sidene ved å holde undulat som kjæledyr.
Typiske lyder og hva de betyr:
- Kvitring og kvistring: Tegn på at fuglen er rolig, fornøyd og i godt humør. Dette er hverdagslyden til en triviende undulat.
- Høy pipelyd eller skrik: Alarm, frykt, eller at fuglen savner kontakt. En undulat som roper høyt er som regel enten skremt eller ensom.
- Lav, kremtende lyd: Kontaktsøking – fuglen forsøker å kommunisere med deg eller sin makker.
- Sangen til hannfuglen: Lange, melodiske sekvenser med babling og imitasjoner er typisk hannfuglatferd. Det er et tegn på velvære og sosial trygghet.
- Tannpirking med nebbet: Klikkelyder mot perch, bur eller gjenstander er tegn på at fuglen er avslappet og fornøyd.
Kroppsspråk:
- Oppblåst fjærdrakt (utenom søvn): Sykdom, kulde eller ubehag – alltid et tegn som bør tas alvorlig.
- Glatte, tette fjær: Fuglen er våken, aktiv og trygg.
- Hvile på ett ben: Normalt og tegn på velvære – fuglen er avslappet.
- Blunking og pusse på makker: Sterkt sosialt bånd og velvære.
- Hodepirring mot burveggen: Kan tyde på kjedsomhet – tilby mer stimulering.
Undulatens talevne – Kan undulater lære å snakke?
Ja – undulater er faktisk blant de fuglene med størst evne til å imitere menneskelig tale, og noen individer kan lære hundrevis av ord og korte setninger. Forskning ved University of California San Diego har vist at undulater har en mer avansert vokal læringsevne enn tidligere antatt.[4]
Hannfugler er generelt flinkere enn hunnfugler, men det finnes unntakshunnfugler som snakker svært godt. For å lære undulaten å snakke:
- Start med fuglens eget navn – gjenta det tydelig og konsekvent
- Bruk korte, enkle ord og setninger med tydelig uttale
- Repeter det samme ordet mange ganger daglig – gjerne i naturlige situasjoner
- Si «god morgen» ved morgenstellet, «mat» ved fôring, osv.
- Tålmodighet er nøkkelen – noen fugler trenger mange måneder
Undulater kan også lære enkle triks med positiv forsterkning: å hente gjenstander, gå gjennom en tunnel, ringe på en bjelle eller gjøre et «high five».
Sosialt liv og flokkdynamikk i fangenskap
Undulatens flokkmentalitet fra det australske savannelivet er like sterk i fangenskap. Sosial kontakt – enten med andre undulater eller med mennesker – er ikke et valgfritt tillegg, det er et grunnleggende behov.
Mattilsynet er tydelig: undulaten bør holdes i par eller flokk. En enslig undulat som er mye alene kan utvikle alvorlige stressatferder som fjærplukking, overdreven lyd og selvskading.[2]
Gode kombinasjoner:
- To hanner: Fungerer utmerket og gir sjelden konflikter
- Hann og hunn: Godt par, men vær forberedt på mulig hekking
- To hunner: Fungerer, men hunner kan være noe mer territorielle mot hverandre
- Flokk: Krever større bur, men gir fuglene et rikt sosialt liv
Introduksjon av ny fugl til en etablert fugl bør gjøres gradvis – start med å plassere det nye buret ved siden av det eksisterende i noen uker, slik at fuglene venner seg til hverandre gjennom burveggen før de deler bur.
Mental stimulering og aktivitetsbehov
Undulater er intelligente fugler som krever mental stimulering for å trives. En understimulert undulat kan utvikle nevrotiske atferder, fjærplukking og overdreven lyd. Gode stimuleringstiltak er:
- Forageringsleker: Leker der fuglen må jobbe for å nå maten – etterligner naturlig søkeatferd
- Variasjon: Roter og bytt ut leker jevnlig – nye objekter vekker nysgjerrigheten
- Naturgreiner: Gir naturlig gnaging og tannslitasje samt varierende sittegrep
- Daglig frislipp: Fly fritt i sikret rom stimulerer muskulatur og gir mosjon
- Menneskelig kontakt: Samtale, sang og lek med eieren er i seg selv rik mental stimulering
- UV-lys: Undulater ser i UV-spekteret og nyter naturlig lys som stimulerer normalt dagsrytme
Søvn, hvile og dag/natt-rytme
Undulaten er et skumringsdyr – mest aktiv ved daggry og i skumringstimene, men den tilpasser seg godt til menneskelig dagsrytme i fangenskap. Fugler er svært sensitive for lyskvalitet og daglengde, og forutsigbar dag/natt-rytme er viktig for både hormoner, immunforsvar og generelt velvære.
Undulater sover typisk 10–12 timer om natten og tar korte hvilepauser i løpet av dagen. Normale søvntegn er:
- Hvile på ett ben med det andre trukket opp i buken
- Hodet vridd bakover og nebbet gjemt i ryggens fjær
- Oppblåst fjærdrakt under hvile (dette er normalt – i motsetning til oppblåst fjærdrakt når fuglen er aktiv)
- Lukkede eller halvåpne øyne
Dekk buret med et laken eller teppe til fast tid om kvelden. Dette reduserer forstyrrelser fra lys og lyder, signaliserer natt og bidrar til en stabil biologisk rytme. Tilbakevend alltid til dekking på samme tidspunkt.
UV-lys og synet
Undulater ser i et langt bredere spekter enn mennesker. De er tetrakromatiske – de har fire typer fargereseptorer i øyet, mens mennesker har tre – og de ser inn i UV-spekteret. Dette betyr at farger, mønstre og kontraster vi ikke kan se, er synlige for undulaten.
UV-lys er også nødvendig for produksjon av D-vitamin via huden. Glass filtrerer bort UV-B-stråler, noe som betyr at fugler bak vinduer ikke får det UV-innholdet de trenger. Dersom fuglene har begrenset tilgang til direkte, ufiltrert sollys, anbefales spesielle UV-lysrør for fugler. Disse bør byttes hvert 6–12 måneder, da UV-output reduseres selv om røret fortsatt lyser.[2]
Myteperioder og fjærskift
Undulater skifter fjærdrakt to ganger i året i et prosess kalt myting. Nye fjær vokser ut som stive, hylsterkledde pigger – disse brytes opp når fjæren er ferdig utviklet. I myteperioden:
- Kan fuglene virke litt irritable og noe mer inaktive enn vanlig
- Du vil se fjær falle av i buret – dette er normalt
- Gi ekstra vitaminer og mineraltilskudd i maten
- Øk tilbudet av proteinrik mat – hardkokt egg er utmerket
- Unngå å klappe fuglene mye der de har nye, ømfintlige fjærhylstre – dette er smertefullt
En unormal myting – der fuglen mister fjær i store klumper, får bare flekker eller ikke vokser nye fjær – kan tyde på ernæringsmangel, hormonforstyrrelser eller sykdom. Kontakt veterinær ved unormalt fjærtap.
Undulatens atferd som indikator på helse og trivsel
En av de viktigste ferdighetene du kan utvikle som undulateier, er å lese fuglens atferd som et helsemål. Undulater skjuler sykdom instinktivt – i naturen er en synlig syk fugl et lett bytte for rovdyr. Det betyr at atferdsendringer er ofte det første og tidligste tegnet på at noe er galt.
Tegn på en frisk og triviende undulat:
- Aktiv, flyr, klatrer og utforsker buret
- Synger, kvitrer og kommuniserer livlig
- Spiser og drikker normalt
- Blank, tett og ren fjærdrakt
- Klare, åpne øyne med lysektig blikk
- Avføring med tydelig hvit uratdel og fast mørkere del
Atferdssignaler som krever oppfølging:
- Vedvarende oppblåst fjærdrakt på dagtid
- Halvlukkede øyne og sløv atferd
- Sitter på bunnen av buret i stedet for på pinne
- Fjærplukking – særlig rundt bryst, vinger eller hode
- Endret eller manglende sang hos hannfugl
- Løs, misfarget eller kraftig endret avføring
Oppsummering
Undulatens biologi og atferd er direkte formet av millioner av år i det australske savannelivet: flokkdyrinstinktet, den nomadiske livsstilen, den opportunistiske hekkestrategien og den avanserte kommunikasjonsevnen. Alle disse egenskapene lever videre i den tamme undulaten – og jo bedre du forstår artens naturlige biologi, jo bedre kan du tilrettelegge for et godt liv i fangenskap.
Alt du trenger til undulaten din finner du hos Fuglebutikken.no – Norges spesialist på fugler og fugleutstyr. Vi fører undulatbur og volierer, frøblandinger og pellets, sepiaskall, kalkblokker, vitamintilskudd, fugleleker, sittepinner, fuglebad og UV-lamper.
Kildeliste
- Animal Diversity Web – Melopsittacus undulatus (Budgerigar):
animaldiversity.org/accounts/Melopsittacus_undulatus/ - Mattilsynet – Veiledning om hold av undulat (2023):
mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/burfugl/veiledning-om-hold-av-undulat - BirdLife Australia – Budgerigar artsbeskrivelse:
birdlife.org.au/bird-profile/budgerigar/ - Molecular Biology of the Cell / Current Biology – Vokal læring hos undulat:
cell.com – Current Biology: vocal learning in budgerigars - Dyrevelferdsloven av 2009 – Lovdata:
lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97 - Cornell Lab of Ornithology – Budgerigar (Melopsittacus undulatus):
allaboutbirds.org/guide/Budgerigar
-
Bello Undulat Frøblanding
kr119.00 – kr829.00Price range: kr119.00 through kr829.00 inkl.mva Select options This product has multiple variants. The options may be chosen on the product page -
Savic Mary Fuglebur
kr1,999.00 inkl.mva Add to cart -
Landings plattform for fugl
kr189.00 inkl.mvaAdd to cart★ ★ ★ ★ ★(1) -
Sepiaskall med holder Ozami
kr49.00 – kr59.00Price range: kr49.00 through kr59.00 inkl.mva Select options This product has multiple variants. The options may be chosen on the product page -
Forkopp i plast til Vanda fuglebur
kr79.00 inkl.mva Add to cart -
Clips i plast til Vanda og Ulla fuglebur
kr19.00 inkl.mva Add to cart -
Håndoppmating -fuglesonde sett komplett
kr599.00 inkl.mva Add to cart -
Savic Wellington
kr9,699.00 inkl.mva Add to cart -
Tropefugl unisex 3D print sokker onesize
kr99.00 inkl.mva Select options This product has multiple variants. The options may be chosen on the product page -
Lolo frøstang med nøtter 2pk undulat
kr59.00 inkl.mva Add to cart -
Lolo frøstang med kiwi 2pk undulat
kr59.00 inkl.mva Add to cart -
Lolo frøstang med jordbær 2pk undulat
kr59.00 inkl.mva Add to cart
Undulaten (Melopsittacus undulatus) er en liten papegøyefugl som stammer fra Australias åpne savanner og tørre innlandssletter. I naturen lever den i store nomadiske flokker som beveger seg etter regn og matkilder. Navnet «undulat» kommer av latin undulatus, som betyr bølget – en referanse til det karakteristiske bølgemønsteret på vinger og rygg. Den er Norges mest populære selskapsfugl og et utmerket valg for fugl som hobby for alle aldersgrupper.
Ja – undulaten er et av de beste valgene for nybegynnere innen fugl som hobby. Den er relativt enkel å stelle, tilpasser seg godt til menneskelig kontakt og krever ikke like mye plass som større papegøyer. Med riktig bur til fugl, godt undulatfôr og daglig oppmerksomhet trives de fleste undulater svært godt. Likevel er det en 10–12-årig forpliktelse som krever konsistens og omsorg – ikke et impulskjøp.
Nei – ikke uten svært mye menneskelig kontakt. Undulaten er et flokkdyr og bør holdes i par eller flokk. En enslig undulat som er mye alene kan utvikle alvorlige stressatferder som fjærplukking og overdreven skriking. Mattilsynet anbefaler minst to fugler. Dersom du ønsker bare én fugl, må du være forberedt på å tilbringe betydelig tid med den daglig som erstatning for artsfrender.
Undulater lever gjennomsnittlig 10–12 år i fangenskap ifølge Mattilsynet. Med riktig ernæring, godt stell, sosialt miljø og regelmessig veterinærkontroll kan noen individer bli enda eldre. Levetiden avhenger mye av ernæring, bur og livsmiljø – ensidig frøkost og for lite plass er to av de vanligste faktorene som forkorter levetiden.
Det sikreste kjennetegnet er vokshuden – den kjøttfulle huden rett over nebbet. Hannfugl har metallisk blå vokshud, mens hunnfugl har kittfarget, hvit eller brunlig vokshud som gjerne er fortykket og ru. Hos unge fugler under 3–4 måneder kan begge kjønn ha lys vokshud, og det kan være vanskelig å fastslå kjønn med sikkerhet. Hannfugler er som regel flinkere til å lære å snakke og synger mer.
Den engelske undulaten (utstillingsundulaten) er avlet frem for fugleutstillinger og er merkbart større enn den vanlige undulaten. Den har en karakteristisk fyldig fjærdrakt rundt hodet og ansiktet, og er som regel roligere i temperamentet. Begge varianter er samme art og kan bli svært tamme. Den vanlige undulaten er gjerne mer aktiv og livlig, mens den engelske passer godt for dem som foretrekker en roligere fugl.
For et par undulater er minimumsanbefalingen fra Mattilsynet 100 cm bredde, 50 cm dybde og 60 cm høyde. Bredden er viktigere enn høyden fordi undulater flyr horisontalt. Runde bur er ikke egnet – fuglene trenger å orientere seg mot hjørner og vegger. En voliere der fuglene kan fly inne i buret er det ideelle alternativet for alle som har plass til det.
Et godt innredet undulatbur bør inneholde: sittepinner i minst 2–3 ulike tykkelser (helst naturgreiner fra frukttrær), minst 2–3 skåler (frø, grønt, vann), et fuglebad, fugleleker som bjeller og husker, forageringsleker, mineralstein/kalkblokk, sepiaskall og bunnmateriale av papir med fuglesand. UV-lampe anbefales dersom fuglene har lite tilgang på naturlig dagslys.
Undulater er fleretende og trenger et variert kosthold. Grunnlaget er en god frøblanding for undulat med hirse, kanarifrø og havre – gjerne kombinert med pellets for bedre næringsbalanse. I tillegg bør de ha ferske grønnsaker og frukt daglig: brokkoli, gulrot, spinat, persille, paprika og eple (uten frø). Sepiaskall og mineralstein bør alltid være tilgjengelig. Vitamintilskudd tilsettes maten, aldri vannet.
Disse matvarene er giftige eller skadelige og må aldri gis: avokado (persin – kan være dødelig), sjokolade og koffein, løk og hvitløk, salt mat, alkohol, eplefrø og fruktsteiner (inneholder cyanid), kål i store mengder og søte leskedrikker. Teflongass fra overopphetede teflonpanner er dødelig for fugler og er en vanlig årsak til akutte fugleulykker i hjemmet.
Hirsekolbe er tørkede hirseaks og er de fleste undulaters favorittkos. Det er en naturlig og næringsrik godbit som også stimulerer naturlig gnageatferd. Hirsekolbe er utmerket som belønning under temming. Den er imidlertid relativt fettrik og bør gis som et supplement – ikke som hovednæring. En halv kolbe per fugl per dag er en god rettesnor.
Spirede frø lages ved å bløtlegge vanlige frø i vann i 12–24 timer, skylle dem og la dem spire i 1–2 dager. Spiringsprosessen øker næringsverdien kraftig – bl.a. vitaminer, enzymer og lettfordøyelige proteiner. Undulater elsker spirede frø, og det er en av de sunneste snacksene du kan gi dem. Sørg for å skylle godt og gi dem ferske – spirede frø mugner raskt.
Pellets er et komplett fuglfôr der alle næringsstoffer er integrert i hvert eneste korn. Det eliminerer problemet med selektiv spising – at undulaten bare velger sine favorittfrø og ignorer resten. Kombinasjonen av god frøblanding (ca. 70 %) og pellets (ca. 30 %) gir god næringsbalanse. Mange fugler som ikke er vant til pellets fra før, trenger gradvis innvending over noen uker.
Undulater er nysgjerrige og trenger variasjon i fugleleker for å holde seg mentalt stimulert. Gode valg er bjeller i rustfritt stål, husker og gynger, klatrestiger i tre, tau av naturfiber og forageringsleker der fuglene må jobbe for å nå maten. Naturgreiner de kan gnage på er populære og gir nebbslitasje. Roter og bytt ut fugleleker jevnlig – det samme leketøyet mister raskt sin tiltrekningskraft.
Nei – speil anbefales ikke som fugleutstyr i undulatburet. Undulaten oppfatter speilbildet som en artsfelle og kan bruke uforholdsmessig mye tid og energi på dette, noe som faktisk hindrer den i å søke kontakt med ekte fuglekamerater eller eieren. Speil er heller ikke en erstatning for ekte sosialt samvær og kan bidra til atferdsproblemer ved overbruk.
Ja – undulater er faktisk blant de fuglene med størst evne til å imitere menneskelig tale og kan lære hundrevis av ord. Hannfugler er generelt flinkere enn hunnfugler. For å lære undulaten å snakke: begynn med korte, enkle ord, repeter dem tydelig og konsekvent daglig og bruk naturlige situasjoner – si «god morgen» ved morgenstellet, «mat» ved fôring. Tålmodighet er nøkkelen – noen fugler trenger mange måneder, og ikke alle individer lærer.
Det varierer sterkt mellom individer. Noen unge hannfugler begynner å imitere lyder etter noen uker med intensiv kontakt, mens andre trenger måneder. Unge fugler under 6 måneder er mest mottakelige for vokal innlæring. Det viktigste er konsistens – kort, hyppig repetering av de samme ordene gir bedre resultater enn lange, sporadiske treningsøkter. Forvent ikke resultater i løpet av noen dager.
Jevn kvitring og kvistring betyr at fuglen er rolig og fornøyd. Høye rop eller skrik signaliserer frykt, alarm eller at fuglen savner kontakt. Lang babling og sang hos hannfugl er tegn på velvære og sosial trygghet. Klikkelyder mot sittepinnen tyder på avslapping. En hunnfugl som lager vedvarende «skrapende» lyder kan være klar for hekking. Plutselig stillhet etter aktiv perioden kan tyde på at noe har skremt fuglene.
Mattilsynets veiledning om hold av undulat krever at fuglene skal ha mulighet til å utøve naturlig atferd – inkludert flyving mellom sittepinner. Dette stiller krav til burstørrelse (min. 100 cm bredde for et par), sosialt miljø (minst to fugler anbefales), variert ernæring, mineralstein og sepiaskall til enhver tid, og et miljø fritt for giftstoffer som teflongass, stekeos og røyk. Dyrevelferdsloven gjelder fullt ut for burfugler.
Ja – undulater er tetrakromatiske og ser inn i UV-spekteret. UV-B er nødvendig for å produsere D-vitamin via huden. Glass filtrerer bort UV-B, noe som betyr at fugler som holder seg innendørs ikke får tilstrekkelig UV-eksponering fra vinduer. Dersom fuglene ikke har tilgang til direkte, ufiltrert sollys, bør du installere spesielle UV-lysrør for fugler. Disse bør byttes hvert 6–12 måneder.
Undulater skifter fjærdrakt to ganger i året – dette kalles myting. Det er normalt å se løse fjær i buret og at fuglen virker noe mer irritabel og inaktiv enn vanlig. I myteperioden bør du gi ekstra vitaminer og mineraler i maten, øke tilbudet av proteiner (hardkokt egg), og unngå å klappe fuglen på steder med nye, ømfintlige fjærhylstre. Unormal fjærtap i store mengder eller bare flekker bør undersøkes av veterinær.
Frislipp betyr at fuglen slippes ut av buret for å fly fritt i et sikret rom. Undulater trenger daglig frislipp for mosjon, mental stimulering og sosial kontakt. Minimum 1–2 timer per dag anbefales. Sikre alltid rommet på forhånd: lukk vinduer og dører, trekk ned persienner foran glassvegger, fjern giftige planter og sørg for at katter, hunder og andre kjæledyr ikke er til stede.
Hannfugler har generelt bedre evne til å imitere menneskelig tale og synger mer enn hunnfugler. Dette skyldes biologiske forskjeller i hjernestrukturen knyttet til vokal læring. Det finnes imidlertid individuelle unntak – noen hunnfugler lærer utmerket og noen hannfugler viser liten interesse for å snakke. Alder ved temming, mengden menneskelig kontakt og individuelle disposisjoner er vel så viktige faktorer som kjønn.
Det finnes et meget bredt spekter av fargevarianter: grønn (villtype/agouti), blå og hvit (mangler gult pigment), gul/lutino (mangler grønt/blått pigment, røde øyne), hvit/albino (mangler alle pigmenter), grå, lilla, turkis, opalin (endret tegningsmønster) og spangle (omvendt fjærmønster). Fargevarianten påvirker ikke personligheten – alle varianter kan bli like tamme og kommunikative.
Sepiaskall er det naturlige skallet fra blekkspruten sepie og er en utmerket kilde til kalsium. Det bidrar også til naturlig nebbslitasje. Sepiaskall er spesielt viktig for eggleggende hunnfugler som trenger ekstra kalsium for å danne eggeskall. Det bør alltid være tilgjengelig i buret og regnes som nødvendig fugleutstyr. Kalkblokk med jod er et supplement med lignende funksjon og anbefales av Mattilsynet.
Ja, på varme og vindstille dager kan buret flyttes ut på terrassen eller i hagen. Pass alltid på at fuglene har mulighet til å søke skygge, at buret er sikret mot katter, hunder og rovfugler (skjærer, spurvehøk), og at fuglene aldri er ute uten tilsyn. Ikke sett fuglene ute i direkte sterkt sol over lengre tid – de overopphetes fort. Temperaturen bør ikke gå under ca. 15 grader.
Undulater skjuler sykdom instinktivt. De vanligste tegnene er: oppblåst fjærdrakt på dagtid, halvlukkede øyne, redusert appetitt, sitter på bunnen av buret, tung pust med halespipping ved hvert åndedrag, endret eller løs avføring, slim rundt nebb eller nesebor, vekttap (fremtredende brystbein) og vedvarende fjærplukking. Kontakt veterinær raskt – en syk fugl forverres raskt og tid er kritisk.
Ja – å dekke buret med et laken eller teppe til fast tid om kvelden er anbefalt praksis. Det gir fuglene ro, reduserer forstyrrelser fra lys og lyder, og bidrar til en stabil biologisk rytme. Undulater trenger 10–12 timer mørke og ro om natten. Dekk til og avdekk på samme tidspunkt daglig for å gi fuglene forutsigbarhet. La alltid luftsirkulasjon til – ikke tett helt igjen.
En vanlig undulat måler 18–20 cm fra nebbet til halespissen og veier 25–40 gram i naturen. Tamme undulater veier gjerne 35–45 gram på grunn av mer stabil mattilgang. Den engelske undulaten er noe større og kan veie 35–55 gram. Vekttap er et av de første og tidligste tegnene på sykdom – et brystbein som kjennes tydelig under fjærdrakten er tegn på at fuglen er for tynn og trenger veterinærhjelp.
Introduksjon bør gjøres gradvis. Plasser den nye fuglens bur ved siden av det eksisterende buret i 2–4 uker, slik at fuglene venner seg til hverandre gjennom burveggen uten direkte kontakt. Når begge fuglene virker trygge og viser interesse for hverandre, kan du forsøke å slå dem sammen i et felles, rengjort bur. Hold ekstra bur klart i tilfelle alvorlige konflikter. Introduserer du ny fugl til en gammel, etablert fugl? Gi den etablerte fuglen litt tid – det er normalt med noe initiell rivalisering.
Fjærplukking er en stressatferd der fuglen river ut sine egne fjær. Vanlige årsaker er ensomhet, kjedsomhet, dårlig ernæring, sykdom eller hormonforstyrrelser. En enslig undulat som plukker fjær trenger først og fremst en artsfelle. Gi mer fugleleker, forageringsleker og daglig frislipp. Sjekk ernæringen – ensidig frøkost er en vanlig bidragsfaktor. Vedvarende fjærplukking bør alltid undersøkes av en fuglekyndig veterinær.
Før fuglene ankommer bør du ha alt klart: et godt bur til fugl (min. 100 cm bredt for et par), sittepinner i ulike tykkelser, minst 3 skåler (frø, grønt, vann), undulatfôr/frøblanding og pellets, sepiaskall og mineralstein, fuglebad, 3–5 fugleleker, fuglesand, bunnmateriale av papir, vitamintilskudd, UV-lampe (ved behov) og et lite transportbur til veterinærbesøk. Alt dette finner du hos Fuglebutikken.no.















